Jul og kristendommen
Julen er kristendommens yngste høytid. Den feires 24. og 25. desember og er til minne om Jesu fødsel. De fleste kristne feirer den 25. desember som er fødselsdagen ifølge kalenderen, men i nordiske land har det lenge vært vanlig å feire julaften, dvs. kvelden før. Julen har blitt en del av livsrytmen for flertallet i Norge, derfor er høytiden i vår tid like meningsfull uten det religiøse innholdet. Mange feirer familien, fellesskap generelt eller følger norsk tradisjon gjennom å legge vekt på at jul har vært feiret i Norge og av nordmenn i mange hundre år. Noen legger vekt på at de feirer en gammel førkristen og norsk fest, nemlig vintersolverv eller solnu.
Kristne feier jul i desember hvert år til minne om at Jesus ble født for 2000 år siden. De er glade for at Gud sendte sin sønn til menneskene for å frelse dem og for å vise dem hvordan man skal leve. Jesus er som et lys for menneskene, derfor feirer de jul med mange lys i den mørkeste tiden på året.
Historien forteller at Jesus ble født i Betlehem mens foreldrene hans, Maria og Josef, var på reise. Gud hadde fortalt Maria at hun skulle få et barn som skulle bety mye for mange mennesker. Jesus ble født i en stall og med en gang han var født lyste det en stjerne på himmelen som viste at her var det noe viktig som hadde skjedd. Både gjetere og konger så stjernen og dro til stallen for å se barnet.
Til jul pynter kristne med ting som skal minne dem om da Jesus ble født. De henger opp stjerner og tenner lys. De pynter et tre og de setter fram en julekrybbe med figurer fra historien om den første julen. De spiser god mat og masse godteri, de synger og alle får gaver. De voksne forteller om da Jesus ble født i Betlehem og mange barn framfører julespill på skolen.
Før jul er det mye som må gjøres. Huset må vaskes og pyntes. Man skal sende julekort og kjøpe inn mat og gaver. Denne tiden heter advent. Mange har en adventsstake hvor de tenner ett lys for hver søndag i desember. Når alle fire lysene er tent, betyr det at det er julefest.
Lære
Kristne begynte ikke å feire jul før på 300-tallet, dvs. ca 250 år etter at kristendommen ble en egen religion og ikke bare en gruppering innenfor jødedommen. Utgangspunktet for kristendommen er Jesus. Han var en jødisk mann som levde i det som i dag er Israel og Palestina. Han gikk rundt og snakket med mennesker og om Gud. Han fikk mange tilhengere som etter hvert ble kalt kristne. Det navnet fikk de etter tilnavnet Jesus fikk etter at han var død, nemlig Kristus, som betyr frelser. Kristne tror at Jesus er Guds sønn og menneskenes frelser. Han ble født av Maria og døde på et kors 33 år gammel.
For de første kristne var det viktigste å forkynne at Jesus døde på korset for å frelse menneskene. Derfor var påsken den viktigste høytiden ved siden av søndagen fram til 300-tallet. Da var det kristne som begynte å tvile på om Jesus virkelig kunne være både Gud og menneske samtidig. For å understreke at det var slik innførte de kristne lederne en fest til minne om Jesu fødsel. De valgte 25. desember og vintersolverv. Dette var en dag som allerede ble feiret av mange. Samtidig ble fødselskirken i Betlehem bygget for å understreke at Jesus var et menneske som ble født på et bestemt sted.
Den førkristne opprinnelsen til høytiden er bevart i det norske ordet ‘jul’ og i mange juletradisjoner. I Norden het festen ved vintersolverv jól. På mange europeiske språk har julen navn som knytter den til kristendommen, for eksempel Christmas (engelsk) = Kristusmesse, dvs. gudstjeneste for Kristus, Noël (fransk) og Natale (italiensk) = fødsel og Weinachten (tysk) = vigslet natt.
