Hanukka og jødedommen
Hanukka er en jødisk lysfest som feires i åtte dager i november/desember, den 25. dagen i måneden kislev i den jødiske kalender. Den feires til minne om gjeninnvielsen av templet i Jerusalem i 165/168 f.v.t. Ordet ‘hanukka’ er hebraisk og betyr innvielse. Festen feires av alle jøder, men den har blitt spesielt populær og viktig for dem som lever i områder hvor majoriteten er kristne siden festen som oftest faller sammen med advent og jul.
Jøder feirer hanukka i slutten av november eller i desember til minne om de modige makkabeerne som sloss mot kong Antiokus for over 2000 år siden, og til minne om underet med lysene i det hellige tempelet i Jerusalem som skinte i åtte dager selv om det ikke var olje nok.
Chanukkafesten varer i åtte dager. Da tenner jøder hanukkalys i en vakker hanukkastake. De tenner ett nytt lys for hver dag. Ett lys den første kvelden, to lys den andre kvelden og til slutt åtte lys den siste kvelden. Lysene er i vakre farger og skal brenne helt ned hver gang slik at de må sette nye lys i staken hver kveld. Det blir mange lys på åtte dager. Staken skal stå i vinduet for å fortelle alle som går forbi at her bor det jøder som er glade for at de får lov til å feire. Når de tenner lysene ber de til Gud og synger sammen. De voksne forteller historiene om de modige makkabeerne og om lysene som skinte i åtte dager.
Alle får gaver, spiser søte smultboller og myke potetpannekaker og leker med en firkantet snurrebass som heter dreidel. På skolen er det mange som framfører skuespill om makkabeerne.
Lære
Det sentrale i jødedommen er troen på én Gud og forestillingen om å tilhøre et bestemt folk. Gud har inngått en pakt med jødene og for å oppfylle denne skal man leve slik Gud har åpenbart i Toraen. Toraen er det hebraiske navnet på de fem Mosebøkene, de første skriftene i Bibelen. Her står det beskrevet detaljert hvordan en jøde skal leve i hverdag og fest. Fram til det ble ødelagt av romerne i år 70 var Tempelet i Jerusalem jødenes sentrale hellige hus. I den perioden hanukkafesten handler om var Tempelet det viktigste stedet for trosutøvelse. Etter Tempelets ødeleggelse har jøder feiret helligdagene i synagogen og ikke minst med lystenning og festmåltid i hjemmet. Det er også sentralt i jødisk praksis å lese jevnlig i Toraen og å feire de årlige høytidene. Ved alle religiøse handlinger og feiringer skal jødiske gutter og menn ha på seg et hodeplagg, kipa. En kipa er en liten kalott av forskjellig størrelse og farge. Ved å ha på seg den viser den troende respekt for Gud. Hodeplagget har etter hvert også blitt et uttrykk for jødisk identitet.
Historien om hanukka
Judea med byen Jerusalem var underlagt et gresk-syrisk, også omtalt som hellenistisk, styre. Den gresk-syriske kongen Antiokus krevde at jødene skulle bli en del av den hellenistiske kulturen gjennom å oppgi sin egen religion. Antiokus inntok Tempelet i Jerusalem og vanæret det gjennom å slukke den hellige sjuarmede lysestaken, Menorahen, ødelegge de hellige Torarullene og ved å sette opp en statue av Zevs. Jødisk religiøs praksis, som å lese i Toraen og feire sabbaten ble forbudt. Jødene skulle tvinges inn i hellenistisk religion og kultur. Etter hvert gjorde jødene opprør. En dag kom kong Antiokus’ tjenestemenn til byen Modiin nord for Jerusalem. De krevde at presten Mattatias og resten av folket i byen skulle tilbe Zevs. Mattatias nektet og drepte en av mennene. Deretter flyktet han opp i fjellene sammen med fem sønner og andre folk fra byen. Herfra startet de krig mot hæren til Antiokus. Mattatias døde og sønnen hans Juda overtok ledelsen. Han ble kalt Makkabi som betyr hammer, og tilhengerne hans ble kalt makkabeere. Det ble sagt at Juda slo med samme styrke som en mektig hammer. Juda og hans opprørere «hamret» løs på undertrykkerne til de til slutt kunne innta Jerusalem. Tempelet ble renset, Menorahen ble tent og det ble igjen holdt jødisk gudstjeneste. Seieren over de hellenistiske okkupantene førte til at jødene styrte sitt eget land i rundt 100 år fram til romerne erobret området i 63 f.v.t.
I tillegg til historien om opprøret og seieren over undertrykkerne, står fortellingen om oljeunderet. Da jødene skulle tenne Menorahen igjen oppdaget de at det bare nok hellig olje til at den kunne brenne en dag mens det tok åtte dager å lage ny olje. Da skjedde det et under – oljen varte i åtte dager. Det er dette underet som minnes ved tenningen av hanukkastaken.
Festen handler om religiøs frihet og retten til utøve egen religion og til å være annerledes. Etter at staten Israel ble opprettet i 1948 har også betydningen av politisk frihet og retten til et eget land, blitt en sentral del av festen. Festen handler altså ikke om noe jødene tror, men om retten til å praktisere sin tro og etter hvert om retten til å leve i frihet og sikkerhet.
