Vesak og buddhismen

Vesak er buddhistenes viktigste høytid. Den feires i april/mai, ved fullmåne i den buddhistiske måneden vaisakhi. Vesak er et annet navn på denne måneden. Festen feires til minne om Buddhas fødsel, oppvåkning og død med tempelbesøk, felles samlinger i klostre og forsamlingshus og i hjemmet. Feiringen legger særlig vekt på Buddhas oppvåkning. Det er denne hendelsen som markerer starten på buddhismen. Buddhas gave til verden er hans lære, ikke hans fødsel.

Når det er fullmåne i mai feirer buddhister vesak til minne om Buddhas fødsel for 2500 år siden. Buddha er en lærer som gir råd og viser menneskene hvordan de skal leve. Buddhister er glade i Buddha og viser det ved å tenne lys og pynte med blomster foran statuer av ham. Og gjennom å feire fødselsdagens hans hvert år.

Historien forteller at dronning Maya skulle ha barn og var på reise for å besøke faren sin. På vei dit kjente hun at fødselen nærmet seg. Hun fødte gutt under et tre i den vakre Lumbini-parken mens månen skinte over dem. Den lille gutten reiste seg med en gang og gikk sju skritt. Da skjønte alle at dette var et spesielt barn.

Buddhistene feirer dagen med å gå i tempelet og å feste sammen. De spiser god mat, leker, synger og gir hverandre gaver. De pynter husene sine med lykter og flagg. Og de sender hverandre vesakkort. I tempelet heller mange vann over statuen av Buddha som barn og de setter blomster og frukt foran statuen av Buddha som voksen. De voksne forteller historier om Buddhas liv og barna framfører skuespill om det som skjedde da Buddha ble født.

  Buddha under bodhitreet. Foto: Thinkstock/Getty Images Buddha under bodhitreet. Foto: Thinkstock/Getty Images

Lære

Buddhismen oppsto i India for omtrent 2500 år siden. Den ble stiftet av Siddhartha Gautama. Han var en rik fyrstesønn som levde på 400-tallet f.v.t. Han fikk en krise da han forsto at lidelse, alderdom og død var en uunngåelig del av livet, og han forlot familien sin 30 år gammel. I mange år levde han i askese og meditasjon til han nådde «oppvåkning», det vil si at han forsto lidelsen og hvordan man kan komme seg ut av den. Etter dette vandret han rundt og prekte. Han fikk mange disipler og organiserte munke- og nonneordener. Han døde 80 år gammel.

Da Siddharta nådde oppvåkning, ble han Buddha som betyr «oppvåknet». Siden har Buddha vært hans navn. Fortellingen om Buddhas liv er sentral i buddhismen og for buddhister. Den fortelles til barn, som ledd i religiøse seremonier og framstilles i bilder, tegneserier, film og kunst. Poenget med historien er ikke først og fremst å si «hva som skjedde» eller gi en riktig beskrivelse av historiske hendelser, men å si noe om hva det vil si å være menneske. Buddha er ikke en gud, men en lærer og et forbilde.

Buddhister tror at universet går til grunne og oppstår på nytt og på nytt i en evig rundgang. Det gjelder også for den enkelte som fødes, dør og gjenfødes. Dette kalles samsara. Målet med livet er å slippe denne evige syklusen og oppnå nirvana. Lidelse og utilfredshet er resultat av at menneskene er fylt av begjær og stadig ønsker seg mer. Ved å oppgi begjæret, for eksempel ved å leve enkelt og ikke la seg opphisse av ting som skjer, kan man bli fri.

Buddhismen forkynner ikke-vold. Man skal ikke drepe, ikke plage dyr, ta vare på naturen og vise omsorg for dem som trenger det. Buddhister er ofte vegetarianere og det serveres aldri kjøtt i forbindelse med religiøse fester.