Id og islam
Id eller id al-fitr er en fest som avslutter den muslimske fastemåneden ramadan. Det var i denne måneden Muhammed, grunnleggeren av islam, fikk sine første åpenbaringer. Festen feires over tre dager fra den første dagen i måneden shawal, det vil si ved første nymåne etter måneden ramadan. Siden det muslimske året følger månen og dermed er 11 - 12 dager kortere enn et solår, flytter id seg i forhold til årstidene og i forhold til månedene i den vestlige kalenderen.
Id al-fitr er arabisk og betyr «festen som bryter fasten». Den kalles også «lille id». Store id er id al-adha, offerfesten i tilknytning til pilegrimsreisen. Lille id har på tross av navnet alltid vært en stor fest fordi alle kan gjennomføre fasten og feire etterpå, mens det er vanskeligere for mange å gjennomføre pilegrimsreisen. Tyrkisktalende kaller festen for kücük bairam som betyr sukkerfesten. Det henspiller på alt det søte og gode man spiser disse dagene.
Muslimer feirer id fordi de er glade for og stolte av at de har fastet en hel måned i ramadan. Muslimer faster fordi Gud vil at de skal gjøre det, men mange mener også at det er bra å la være å spise av og til. Når man ikke kan spise og drikke hele dagen så er det lettere å forstå hvordan det er å være fattig. Da vil man gjerne hjelpe dem som ikke har det så godt. Derfor gir muslimer penger til de fattige i ramadan og når idfesten begynner.
Muslimer faster i ramadan fordi det var i denne måneden at Muhammed fikk åpenbart den hellig boken Koranen. Muhammed var ute i fjellene utenfor Mekka og ba til Gud. Da sto det en engel foran ham som fortalte ham at Gud hadde valgt ham til sin profet og den som skulle fortelle menneskene hvordan de skal leve. Muslimer faster for å huske det som skjedde og fordi de er glade for at de har fått Koranen.
Når muslimene faster spiser de ikke hele dagen. Om spiser de god mat sammen med familie og venner. Når ramadan er over er alle glade og stolte fordi de har fastet en hel måned. De ber, synger, leker og spiser god mat. De tar på seg fine klær og jentene maler hendene sine med vakre mønstre i henna. De sender idkort, går på besøk til hverandre og gir hverandre gaver.
Lære
Muhammed ble født i Mekka ca år 570. Der levde han som handelsmann. I år 610 fikk han en åpenbaring. Dette var de første av en lang rekke åpenbaringer han fikk i løpet av 22 år til han døde i 632, og er den mest sentrale hendelsen i islam. Han begynte å preke det han hadde fått åpenbart. I begynnelsen var det ikke mange som trodde på ham og han fikk etter hvert fiender i Mekka. Han forlot derfor byen og dro til Medina. Denne flukten i 622 kalles hijra og markerer starten på den muslimske tidsregning. I Medina fikk Muhammed mange tilhengere og han grunnla et samfunn av troende. Her bygget han også den første moské. Både livet her og moskeen har senere blitt et forbilde for muslimsk liv og byggeskikk.
Fortellingen om den første åpenbaringen slik den står fortalt i Koranen, er sentral i ramadan. Muhammed var analfabet. Han gjenfortalte det han hørte til folk som skrev det ned. Muslimer tror at Koranen er en nøyaktig gjengivelse av en evig bok i himmelen. Boken er inndelt i 114 kapitler kalt surer. I tillegg til Koranen er også fortellinger fra Muhammeds liv og virke, viktige. De kalles hadither. I hadithene finnes det blant annet historier om hvordan Muhammed levde, for eksempel hvordan han gikk kledd, hva han spiste og drakk, hvordan han behandlet andre mennesker og tilba Gud. Muhammed er en profet, en som formidler Guds ord. Han er ikke guddommelig og han utførte ikke undere. Han er et forbilde for muslimer. Hadithene gir muslimene innsikt i hvordan de skal leve.
I islam legges det vekt på at man skal overholde konkrete påbud og forbud. Begge idfestene er knyttet til dette. Påbudene er uttrykt i det som omtales som islams fem søyler: trosbekjennelsen, bønnen, avgiften, fasten og pilegrimsreisen. Disse ble åpenbart Muhammed og er selve grunnlaget for islam. Muslimer skal framsi trosbekjennelsen og faste bønner, salah, fem ganger om dagen, gi en viss prosent av det man eier til de fattige, faste i én måned hvert år og dra på pilegrimsreise til Mekka minst én gang i livet. Den daglige bønnen og den årlige fasten er det sentrale i en muslims liv. Før bønnen skal man være rituelt ren, dvs. man skal vaske ansiktet, munnen, nesen, hendene, armene og føttene. I moskeene er det vasker hvor man kan gjøre dette.
Fasten under ramadan består i ikke å spise eller drikke så lenge sola står på himmelen. Når dagen er over brytes fasten med dadler og vann eller melk. Det sies at det var slik Muhammed selv gjorde. Deretter ber man, gjerne i moskeen, og så går man hjem og spiser et deilig måltid, iftar, sammen med familie og venner. Man har også et kraftig måltid, sahour, før soloppgang slik at man klarer å arbeide fastende hele dagen.
Ramadan er en måned preget av glede, fellesskap og gavmildhet på tross av at fasten kan være hard for mange, særlig når dagene er lange om sommeren her i Norge. I mange muslimske land har barna fri fra skolen i deler av fastetiden. Ramadan handler ikke bare om noe man ikke skal gjøre – nemlig ikke spise, men i like stor grad om det man skal gjøre – nemlig å bry seg om andre og dele med dem, i tillegg til å lese i Koranen og be til Gud. Meningen med fasten er å minnes det som skjedde med Muhammed og konsentrere seg om forholdet til Gud, være tålmodig og vise selvkontroll, men også å bli minnet om hvordan det er å ikke ha mat. Derfor skal man vise spesiell omsorg for de fattige for eksempel ved å servere dem mat. På fastens siste dag samler man inn penger i form av en spesiell skatt for id, zakat al-fitr.
