Jul: Scenene i spillet

Advent

De fire ukene før jul kalles advent. Det betyr «komme» og peker fram mot barnet som skal bli født. I denne tiden forberedes julen på forskjellige måter. I de siste 60 årene har det blitt vanlig med adventskranser, adventsstaker og adventskalendre hvor man «teller ned» til jul gjennom å tenne ett lys hver søndag eller åpner en luke eller pakke for hver dag i desember fram til julaften. Siden advent tradisjonelt har vært fastetid, så brukes fiolett ofte i dekorasjoner i denne tiden fordi denne fargen symboliserer bot og faste.

I spillet kan elevene pynte en adventsstake med kuler og kongler.

Baking

Å bake til jul er tradisjon i Norge. I spillet er dette representert med peperkakebaking. Barna kan velge mellom tre ulike kakeformer og lage sine egne pepperkaker.

Rydde rommet

Før julefeiringen vaskes og ryddes huset. I spillet kan barna rydde et barnerom.

Julekrybbe

I spillet ser vi en julekrybbe. Den har sin opprinnelse i julespill som har vært praktisert i kristne kirker siden man startet å feire jul på 300-tallet. Bruken av julekrybbe er blant de eldste kristne juletradisjonene og den mest utbredte. I våre dager er det særlig barna som deltar. Etter hvert har personene i spillet blitt erstattet av figurer i en julekrybbe. Julespillet og julekrybben framstiller Jesu fødsel i en stall i Betlehem, englesang over markene rundt samt gjeteres og kongers tilbedelse av det lille barnet. Tradisjonelt brukes symboler for å forsterke budskapet om at barnet i krybben er Guds sønn og menneskenes frelser. Stjernen over stallen har ofte fem eller sju takker. De fem takkene viser til de fem sårene Jesus fikk da han hang på korset. Tallet sju er summen av fire som er jorden tall (fire himmelretninger, fire elementer) og tre som er himmelens tall (Gud er tre). Den sjutakkete stjernen viser til at barnet er en forening av jord og himmel. Stjernen viser altså til noe sentralt ved Jesus, nemlig at han er den korsfestede (fem takker) eller Gud som har kommet ned på jorden (sju takker). Tradisjonelt framstilles Maria i rød kjole med blå kappe over. Rødt symboliserer den jordiske kjærlighet, mens blått er den himmelske. Klærne viser til at skjer en forening av jord og himmel i barnet hun har født. Dyrene i stallen er representert ved en okse og et esel. Tradisjonelt har oksen symbolisert jødene og eselet dem som ikke er jøder. De to dyrene varsler om at Jesus er sendt til alle mennesker. Gjeterne og kongene som kom for å tilbe barnet symboliserer det samme. Gjeterne var jøder, kongene var fra land langt borte og dermed ikke jøder. I tillegg var de første fattige og kongene rike. Jesus er for alle, jøder, ikke-jøder, fattige og rike.

Juletre

Juletreet stammer fra Tyskland på 1600-tallet. I Norge kom det første juletreet i 1839 og ble mer og mer vanlig fra slutten av 1800-tallet. Med juletreet utviklet julen seg til en fest i familien og i det private, mens den tidligere hadde blitt feiret i kirkene og i fellesskap i det offentlige rom. Etter hvert som det ble vanlig å henge godteri på treet og gi gaver, utviklet julen seg til en fest sentrert rundt barna og gleden over dem.

Juletreet symboliserer livets tre, det som ifølge Bibelen sto i Edens hage. Mennesket ble utestengt fra hagen etter å ha spist av frukten fra treet. Med Jesu fødsel har menneskene igjen tilgang til livets tre. Juletreet er også et eviggrønt tre og symboliserer derfor evig liv. Fordi Gud ble menneske julenatt har mennesket evig liv.

Noen knytter skikken med juletre til gammel førkristen skikk med å ta grønne kvister inn i huset i forbindelse med vinterblotsfesten. Det er uklart hva som var hensikten med dette, men man tror det kan ha vært en beskyttelse mot onde makter som var spesielt sterke i den mørke tiden/når sola snudde. Juletreet er, som det kommer fram ovenfor, ingen videreutvikling av denne skikken.

I spillet kan elevene pynte et juletre. Pynten består av lys, julekuler, engler, godteri og kurver.

Ta på fine klær

Før en skal spise og feire jul er det mange som pynter seg. I spillet kan barna velge klær til en jente og en gutt.

Dekke bord

Bordet blir gjerne dekket på ekstra fint før man skal spise julemat. I spillet kan barna dekke bordet og pynte med nisser, lys og små juletrær.

Gaver

Å gi og få gaver står sentralt i julefeiringen. I spillet kan barna dele ut gaver til hele familien.