Moské
En moské er et hus der muslimer ber til Gud, barna får opplæring, de voksne samtaler om og avgjør lærespørsmål og generelle tvister og hvor man er sammen for å møtes. Ordet moské kommer fra det arabiske ordet masjid som betyr "stedet der en bøyer seg med pannen mot støvet". Islam betyr underkastelse og muslim er "en som underkaster seg Gud". Moskeer er forskjellige rundt om i verden, men de har alle felles preg som går tilbake til den moskeen profeten Muhammed bygget i Medina.
En moské har en kuppel, som symboliserer himmelen, og to eller flere smale tårn, minareter. Fra minaretene ropes bønneropet fem ganger om dagen og minner de troende om at det er tid for bønn. I varme land har moskéer en åpen gårdsplass med rennende vann så man kan vaske seg før bønnen. I Norge er det vaskerom inne i moskéen.
En moské skal bygges slik at de troende har ansiktet vendt mot Mekka når man ber. I bønnerommet er det en nisje i veggen, mihrab, som viser bønneretningen. Den symboliserer en dør eller åpning mot Mekka, stedet der Koranen ble åpenbart. Menn og kvinner ber hver for seg.
Moskéer er ofte dekorert med plantemønstre, mønstre i geometriske former eller med kalligrafi. Plantene skal minne om Gud som har skapt alt liv, og paradiset som en frodig hage. Geometriens lovmessighet skal minne om den orden Gud har skapt i verden. Kalligrafien består av tekster fra Koranen, samt Guds og Muhammeds navn. Ofte domineres dekorasjonen av blått, himmelens farge. Igjen noe som skal minne om Gud. Alt det vakre i moskéen skal si noe om hvordan Gud er, samtidig som skjønnheten også er en måte å ære Gud på.
